ISO 16890-standarden for vurdering av luftfiltereffektivitet.

En internasjonal teststandard

ISO 16890-standarden er en internasjonal teststandard for luftfiltre. Den gjør det mulig å kategorisere dem i flere klasser basert på deres filtreringseffektivitet.

ISO 16890-standarden ble implementert fra 1. juli 2018 for å erstatte EN 779-standarden. Denne overgangen markerte et viktig skifte i vurderingen av effektiviteten som luftfiltre gir, for å samsvare med Verdens helseorganisasjons (WHO) anbefalinger om luftforurensning.

I dag muliggjør ISO 16890-standarden en direkte sammenheng mellom:

• Våre filtreringssystemer,
• Kvaliteten på innendørs og utendørs luft,
• Vår helse.

Finstoffpartiklene PM1, PM2,5 og PM10 i søkelyset

I tråd med WHO’s anbefalinger om luftkvalitet, har ISO 16890-standarden som mål å gi bedre informasjon til enkeltpersoner om beskyttelse mot fine partikler og kvaliteten på luften de puster.

I motsetning til EN 779-standarden, som brukte partikler på 0,4 mikron for å måle filtereffektiviteten og klassifisere dem i kategorier fra M5 til F9, fokuserer ISO 16890-standarden på filtreringseffektiviteten for forskjellige størrelser av fine partikler:

• PM1 (partikler med en diameter på 1 mikron eller mindre, kalt “ultrafine partikler” eller “nanopartikler”, representerer den største helserisikoen da de kan passere alveolokapillærbarrieren, trenge direkte inn i lungene gjennom blodbanen og deretter spre seg til organer, inkludert hjernen),
• PM2.5 (partikler med en diameter mindre enn 2,5 mikron, avledet fra forurensende aktiviteter som dieselbiler, sot, partikler som resulterer fra kjemisk omdannelse av forurensende gasser til nitrater og sulfater),
• PM10 (partikler med en diameter mindre enn 10 mikroner, fra veitrafikk, veislitasje og dannet ved forbrenning).

Det er også viktig å merke seg at anvendelsesområdet for ISO 16890-standarden fokuserer på filtre som brukes i generelle ventilasjonssystemer, der du kan stole på Deltrian for installasjon eller vedlikehold.

ISO 16890: Fire kategorier av luftfiltre

ISO 16890-standarden deler luftfiltre inn i fire grupper:

• ISO ePM1
• ISO ePM2.5
• ISO ePM10
• ISO Grov

For å bli klassifisert i en av disse kategoriene, må et filter ha en minimumseffektivitet på 50% mot målstørrelsen på partiklene. For eksempel vil et filter som beholder mer enn 50% av PM1-partiklene bli klassifisert som ISO ePM1.

Deretter justeres ytelsen til dette filteret med en nøyaktighet på 5%. For eksempel vil filtre som er effektive til 66% for PM1-partiklene bli vurdert som ISO ePM1 65%.

Hvis et filter beholder mindre enn 50% av PM10-partiklene, vil det bli kategorisert som ISO Grov.

Selvfølgelig, jo mer effektivt et filter er mot PM1-partikler, desto bedre blir luftkvaliteten vi puster.

Fra Deltrian tilbyr vi et bredt utvalg av luftfiltre som er kategorisert i hver av disse effektivitetsklassene for å møte alle dine behov.

RPV ES-filter

Deltrian RPV ES-filteret – Klassifisert som ePM1 60% ISO 16890

Dette filteret beholder mer enn 50% av PM1-partiklene og blir derfor klassifisert som ePM1. Den virkelige effektiviteten blir avrundet til 60% filtrering. Filtreringskapasiteten er derfor ePM1 60%.

NW ES-filter

Deltrian NW ES-filteret – Klassifisert som ePM1 70% ISO 16890

Dette filteret beholder mer enn 50% av PM1-partiklene. Derfor blir det klassifisert som ePM1. Den virkelige effektiviteten blir avrundet til 70% filtrering. Filtreringskapasiteten er derfor ePM1 70%.

Deltrian kan tilby forskjellige typer filtre etter dine behov og ønsket luftkvalitet.

En bredere standard

Likevel, hva er forskjellen mellom ISO 16890 og den tidligere standarden, EN 779? ISO 16890-standarden dekker et bredere spekter av partikler, fra 0,3 mikroner til 10 mikroner, for å bestemme forskjellige effektivitetsnivåer i forhold til klasser som PM10, PM2.5 og PM1.

Tidligere brukte EN 779-standarden partikler på 0,4 mikroner for å måle filtreffektiviteten, noe som muliggjorde mindre presis kategorisering og ikke ga tilstrekkelig indikasjon på luftkvaliteten.

Fordelene med ISO 16890-standarden

Denne standarden, som ble introdusert i 2018, gir betydelige forbedringer:

• Den er anerkjent internasjonalt.
• Den gir brukere nøyaktig informasjon om beskyttelse mot fine partikler.
• Den bruker et bredere spekter av partikkeltørrelser (fra 0,3 mikroner til 10 mikroner) for å definere effektiviteten til et luftfilter.
• Den vurderer filtre for størrelser som PM1, PM2.5 og PM10.
• Den evaluerer effektiviteten til syntetiske medier med strengere elektrostatisk utladning.
• Den lar kunder velge filtre basert på ønsket luftkvalitet.